Utforskning av Mars
Landingssted for Viking 2, mai 1979
Landingssted for Viking 1, februar 1978
Utforskningen av Mars har vært en viktig del av Sovjetunionen, USA, Europa og Japans program for utforskning av verdensrommet. Dusinvis av robot-romsonder, inkludert banesonder, landingsfartøy og rovere har blitt sendt mot Mars siden 1960-tallet. Disse oppdragene hadde som mål å samle data om nåværende forhold og finne svar på spørsmål om Mars' historie så vel som forberede et mulig bemannet oppdrag på Mars. Spørsmålene som er reist av det vitenskapelige samfunnet forventes å ikke bare gi en bedre forståelse av den røde planeten, men også gi ytterligere innsikt i fortiden, og muligens fremtiden, til jorden.
Utforskningen av Mars har blitt til en betydelig økonomisk kostnad der omtrent to tredjedeler av alle romfartøy med Mars som mål svikter før oppdraget er ferdig og noen svikter før selve oppdragene begynner. En så høy feilprosent kan tilskrives kompleksiteten og det høye antallet variabler som er involvert i en interplanetarisk ferd, og har ført til at forskerne spøkefullt snakker om en «stor galaktisk Ghoul» som livnærer seg på marssonder.[1] Dette fenomenet er også uformelt kjent som marsforbannelsen.[2] Per juli 2011 er det én fungerende del av utstyret på overflaten av Mars som sender signaler tilbake til jorden; Opportunity.
I oktober 2009 ble en avtale inngått mellom USAs romfartsorganisasjon NASA og Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) med tanke på å øke samarbeidet og utvide felles evner, ressurser og kompetanse for å fortsette utforskningen av Mars. Denne avtalen er kalt Mars Exploration Joint Initiative (MEJI).[3][4]
Et døgn på mars (hvor lang tid mars bruker på å snurre rundt sin egen akse) varer i 24,6 timer mens på jorden varer et døgn i 23,9 timer.
Referanser
- ^ Dinerman, Taylor (27. september 2004). «Is the Great Galactic Ghoul losing his appetite?». The space review (engelsk). Besøkt 20. oktober 2011.
- ^ Knight, Matthew. «Beating the curse of Mars». Science & Space (engelsk). Besøkt 20. oktober 2011.
- ^ «NASA and ESA Establish a Mars Exploration Joint Initiative» (engelsk). NASA. 8. juli 2009. Arkivert fra originalen 28. oktober 2009. Besøkt 20. oktober 2011.
- ^ Taverna, Michael A. (10. juli 2009). «NASA, ESA Set Up Mars Exploration Framework» (engelsk). Aviation Week. Besøkt 20. oktober 2011.
Videre lesning
- Jeffrey S. Kargel (juli 2004). Mars - A Warmer, Wetter Planet (engelsk). Springer-Praxis. ISBN 978-1-85233-568-7.
- Ronald Greeley og Raymond Batson (januar 2002). The Compact NASA Atlas of the Solar System (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-5218-0633-X.
- Robert Godwin, red. (2000). Mars: The NASA Mission Reports (engelsk). Apogee Books. ISBN 1896522629.
Eksterne lenker
 | Portal:Astronomi |
Portal: Astronomi
- Mars Program by the American JPL (engelsk)
- Mars Rovers' newsroom (engelsk)
- Next on Mars (engelsk)
- Catalog of Soviet Mars images (engelsk)
- Mars balloon (engelsk)
- NASA History Series Publications (engelsk)
- Simplified study of orbits to land on Mars and return to Earth (engelsk)
Vellykkede og fremtidige romsonder til Mars | ||
|---|---|---|
| Forbiflyvninger |
|  |
| Banesonder |
| |
| Landere / rovere | ||
| Planlagte | ||
| ||
