Liberalerna
Liberalerna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige | ||
| Offisielt navn | Folkpartiet (L) | ||
| Leder(e) | Johan Pehrson (8. april 2022–) | ||
| Partisekretær | Juno Blom | ||
| Gruppeleder | Johan Pehrson | ||
| Grunnlagt | 5. august 1934 | ||
| Forgjenger | Liberala samlingspartiet, Folkpartiet | ||
| Hovedkvarter | Stora Nyagatan | ||
| Antall medlemmer | 12 179 (2020)[1] | ||
| Ideologi | Liberalisme konservativ liberalisme proeuropeisk sosialliberalisme markedsliberalisme Liberal feminisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
| Nettsted | www.liberalerna.se | ||
| Riksdagen | 16 / 349 | ||
| Europaparlamentet | 1 / 20 | ||
| Landstingsfullmäktige | 94 / 1 696 | ||
| Kommunfullmäktige | 689 / 12 780 | ||
Liberalerna på Commons | |||
Liberalerna (L), tidligere Folkpartiet og Folkpartiet liberalerna (Fp), er et sosialliberalt politisk parti i Sverige. Liberalerna ble ved valget i 2022 Sveriges åttende største riksdagsparti. Liberalerna profilerer seg først og fremst innen utdannelses-, likestillings-, innvandrings- og en positiv holdning til EU.[2]
Dagens parti ble dannet i 1934, men sporer sine røtter tilbake til Frisinnade landsföreningen, grunnlagt i 1902, og ulike historiske forløpere, i første rekke stemmerettsbevegelsen. I striden om et alkoholforbud ble Frisinnade landsföreningens riksdagsgruppe, Liberala samlingspartiet, i 1923 delt i Sveriges liberala parti og Frisinnade folkpartiet, men fusjonerte til Folkpartiet i 1934. Fra 1940-årene og frem til slutten av 1970-årene hadde Folkpartiet rollen som landets største borgerlige parti. Man innsnevret partiets ideologi fra liberalisme til sosialliberalisme, og søkte å formulere et reformvennlig alternativ til Socialdemokraterna i svensk politikk. Etter hvert ble markedsliberalismen betonet sterkere, og man gikk tilbake til et bredere liberalt idégrunnlag og en tydeligere borgerlig profil fra midten av 1990-årene.[3] I 1990 ble «liberalerna» tilføyd partinavnet. I 2015 endret partiet navn fra Folkpartiet liberalerna til bare Liberalerna. Liberalerna har generelt vanskelig for å beholde sine velgere, men utgjorde i 2015 nesten hver femte velgers andrevalg.[4]
Historie
Partiet Folkpartiet ble dannet i 1934 ved sammenslåingen av Frisinnade folkpartiet og Sveriges liberala parti. I 1990 ble ordet liberalerne lagt til.
Første regjeringsdeltagelse kom i 1939 på konsulativt nivå i den nasjonale samlingsregjeringen, og med Bertil Ohlin som handelsminister fra 1944. Fram til 1958 var partiet det største opposisjonspartiet.
I 1976 inngikk partiet i en borgerlig trepartiregjering under Thorbjörn Fälldin. Deretter var det flere borgerlige regjeringer, og en ettparti mindretallsregjering under Ola Ullsten 1978–1979.
Før valget i 2006 inngikk Folkpartiet liberalerna i den borgerlige koalisjonen Allians för Sverige, der målet var å få et maktskifte, som de også lyktes med. Folkpartiet liberalerna gikk dog tilbake, hvilket i stor grad skyldtes en politisk skandale angående dataspionasje, hvor flere partimedlemmer var innblandet, like før valget. Folkpartiet liberalerna fikk 7,5 prosent av stemme (en tilbakegang på hele 5,9 prosent). Moderaterna økte kraftig, og anses for å ha tatt tilbake mange av de velgerne de mistet til Folkpartiet liberalerna i 2002-valget.
Partiet var en del av den borgerlige Alliansen, og satt 2006–2014 i regjering med Moderaterna, Centerpartiet og Kristdemokraterna. Av de 349 mandatene som er i riksdagen, fikk alliansen 178, hvorav Folkpartiet liberalerna fikk 28.
Den 23. april 2007 meddelte Lars Leijonborg (partileder siden 1997) at han ikke ville stille opp som kandidat for partileder ved partiets landsmøte samme høst. Leijonborg hadde før sin avgang mistet støtte i mange valgdistrikt. Jan Björklund ble valgt til ny partileder.
I riksdagsvalget i 2015 oppnådde Folkpartiet liberalarna en oppslutning på 5,4 prosent og vant 19 mandater, en nedgang på fem fra valget i 2010. Velgermessig står partiet sterkest blant storby- og forstadsfolk, men også blant akademikere og unge.[5]
Oppslutning ved riksdagsvalg
Ledere
| Partiledere[n 1]
| Partisekretærer
|
Noter
- ^ Fra 1934 til 1935 var Felix Hamrin og Ola Jeppsson formenn i henholdsvis forstanderskapet og arbeidsutvalget i partiet.
Referanser
- ^ «Grafik: Medlemsras för partierna – SD går mot strömmen».
- ^ «Liberalerna: Liberal EU-agenda 2022». Arkivert fra originalen 25. mai 2018. Besøkt 24. mai 2018.
- ^ Nilsson, Torbjörn (27. april 2007). «Vem behöver folkpartiet?». Fokus (svensk). Besøkt 11. mai 2012.
- ^ Oscarsson, Henrik (2006). «Alliansseger» (PDF) (svensk). Göteborgs universitet. Besøkt 11. mai 2012. [død lenke]
- ^ «Svensk liberalism år för år» (svensk). Folkpartiet. Besøkt 11. mai 2012.
Litteratur
- Hansson, Sven Ove; Pettersson, Lars-Olof, red. (1986). Folkpartiet : idéparti eller vindflöjel? : en antologi (svensk). Stockholm: Tiden. ISBN 91-550-3240-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
- Nilsson, Torbjörn (2010). «Upp och ner i opinionen». Populär Historia (svensk) (5): 38–41.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Liberalerna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Folkpartiet på Facebook
- Folkpartiet på Instagram
- Folkpartiet på X (tidligere Twitter)
Politiske partier i Sverige | ||
|---|---|---|
| Representert i Riksdagen | Vänsterpartiet · Socialdemokraterna · Miljöpartiet de gröna · Centerpartiet · Liberalerna · Moderaterna · Kristdemokraterna · Sverigedemokraterna |  |
| Ikke representert | Feministiskt initiativ · Alternativ för Sverige · Medborgerlig samling · Piratpartiet · Direktdemokraterna · Landsbygdspartiet · Enhet · Djurens parti · Kristna Värdepartiet · Nordiska motståndsrörelsen · Klassiskt liberala partiet | |
