Italias sentralbank
Banca d'Italia (norsk: Italias bank) er sentralbanken i Italia.
Fra Italia ble samlet til en republikk i 1861 og fram til sentralbanken ble etablert i 1893 reflekterte bankvesenet i Italia i stor grad det historiske Italia, med mange små regionale banker, og ingen overordnet myndighet som fungerte godt. Til og med utstedingen av penger ble gjort rundt i regionene, i til sammen 6 banker. Italia gjennomgikk en bankkrise, der særlig «Banka Romana» stod sentralt, og det ble besluttet å omorganisere hele banksektoren. Etableringen av en sentralbank var et tiltak i denne omorganiseringen.
Sentralbanken ble vedtatt ved lov av 10. august 1893. Da ble det bestemt at tre banker skulle slå sammen til «Banca d'Italia», og gis rettigheten til å utstede penger. De tre bankene var;
- Banca Nazionale nel Regno
- Banca Nazionale Toscana
- Banca Toscana di Credito per le Industrie e il Commercio d'Italia
Samtidig beholdt de to bankene Banco di Napoli og Banco di Sicilia også retten til å utstede penger.
Året etter (1894) ble det vedtatt at den nye sentralbanken også skulle ha retten til å utstede penger i provinsene. Deretter vokste bankens oppgaver gradvis til også å omfatte penge- og kredittpolitikk. Fra 1926 fikk banken enerett på å utstede penger.
Siden Italia i dag er medlem av EU, er også sentralbanken medlem av ESSB – Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. På denne måten har banken innflytelse på pengepolitikken og den økonomiske politikken både i Italia og i EU.
Hovedmålet for sentralbanken er, i likhet med EU for øvrig, en stabil inflasjon på ca. 2%.
Sentralbanksjef er pr november 2014 Ignazio Visco.[1] Han overtok etter Mario Draghi 1. november 2011.
Se også
Referanser
- ^ Italias bank - Directorate (Governing Board) Arkivert 14. mai 2014 hos Wayback Machine., besøkt 9. november 2014.
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Banca d'Italia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
