Fetal programming

Uforståelig: Denne artikkelen kan være vanskelig å forstå og artikkelen bør derfor få en grundig opprydning.

Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett.

Klikk [vis] til høyre for flere detaljer.

Erstatt HTML-markup med wikimarkup der det er passende. Legg til wikilenker. Der det er passende lager du lenker til andre artikler ved å sette "[[" og "]]" rundt relevante ord (se WP:LENKE for mer informasjon. Ikke lenk til ord som de fleste er kjent med, slik som vanlige yrker, velkjente geografiske betegnelser og hverdagsting. Formater innledningen. Opprett eller forbedre det innledende avsnittet. Fjern eller redigér stoff som ikke er skrevet i leksikalsk stil, men for eksempel kåserende eller humoristisk Legg inn avsnittsoverskrifter som beskrevet på Wikipedia:Oppsettsveiledning. Legg til en infoboks hvis det er passende i artiklene. Påse at referanser inneholder nok informasjon, slik som titler, datoer, utgivere osv. Fjern dette merket.

Påvirkning hvor effekten av teratogenpåvirkning gjør seg gjeldende senere i livet kalles fetal programming. Et eksempel på dette er perinatal hyperinsulinisme i avkommet som et resultat av mors diabetes. «Fetal and neonatal hyperinsulinism is a pathognomic feature in the offspring of diabetic mothers.” (Plagemann, 2004^[1]). Her fungerer hormonet insulin som et endogent teratogen på barnets utvikling og kan få konsekvenser videre i livet ved å påvirke regulering av vekt, matinntak og metabolisme. «Alterations of the intrauterine and early postnatal nutritional, metabolic, and hormonal environment may cause predispositions to the development of disorders and diseases in later life. Data obtained by our group indicate that elevated insulin concentrations during critical periods of perinatal life may induce a lasting malprogramming of neuroendocrine systems regulating body weight, food intake, and metabolism.” (Plagemann, 2004).

Referanser