Egil Andersen Hylleraas
| Egil Andersen Hylleraas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1898[1][2] Engerdal kommune | ||
| Død | 28. okt. 1965[2] (67 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, professor, teoretisk fysiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[3] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1944) Gunnerusmedaljen (1960) St. Olavs Orden | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Egil Andersen Hylleraas på Commons | |||
Egil Andersen Hylleraas (1898–1965) var en norsk fysiker fra Engerdal, angivelig den første som underviste kvantefysikk i Norge.[4] Hylleraas er internasjonalt kjent for sitt arbeide med tilnærmet løsning av Schrödingerligningen for to-elektron-atomer (He, H-, Li+, Be++) på slutten av 20-tallet. Han samarbeidet med/ble veiledet av storheter som Max Born og Hans Bethe.
Etter oppvekst i Trysil ble det examen artium i 1918 fra Ragna Nielsens skole i Kristiania, cand.real. i fysikk i 1924 fra Universitetet i Oslo og arbeide som assistent for professor Lars Vegard. Etter et par år i offentlig skole ble han universitetsstipendiat fra 1926 til 1928. Med stipend fra Rockefeller-stiftelsen ble det lengre studieopphold ved Georg-August-Universität Göttingen der han imponerte både Niels Bohr og Max Born med en studie av heliumatomet. Han fikk jobb ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen i 1931 og ble dr.philos. i 1932 ved UiO, der han var professor i teoretisk fysikk fra 1936 til 1965.
Hylleraas deltok i arbeidet med opprettelsen av det europeiske forskningssenteret CERN.[5]
Utgivelser
- Se alle digitaliserte utgivelser hos Nasjonalbiblioteket
- Hylleraas, Egil A. (1934). Det fysikalske verdensbillede. Bergen: Chr. Michelsens institutt for videnskap og åndsfrihet.
- Hylleraas, Egil A. (1934). Atomteori og kjernebygning i lys av de nyeste opdagelser, neutronet og deutonet. Bergen.
- Hylleraas, Egil A. (1947). Atomene: forskningens vei mot ukjent land. Oslo: Cammermeyer.
- Hylleraas, Egil A. (1950). Matematisk og teoretisk fysikk. 1: Fysikkens matematiske grunnlag. Oslo: Grøndahl.
- Hylleraas, Egil A. (1951). Matematisk og teoretisk fysikk. 2: Mekanikk og statistikk. Oslo: Grøndahl.
- Hylleraas, Egil A. (1950). Matematisk og teoretisk fysikk. 3: Elektrisitet og magnetisme. Oslo: Grøndahl.
- Hylleraas, Egil A. (1952). Matematisk og teoretisk fysikk. 4: Atomteori. Oslo: Grøndahl.
- Hylleraas, Egil A. og Sven Oluf Sørensen (1954). Forskning og fremskritt i moderne fysikk. Oslo: Aschehoug.
Familie
Han var sønn av Ole Andersen (1848–1926) og Inger Rømoen (1859–1935), og bror av lærer og ordfører Ottar Andersen. Begge foreldrene var lærere og bønder. Egil giftet seg i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900–1987). Datteren Inger Mathilde Hylleraas (1927–) ble gift med folkeminnegransker Olav Bø (1918–98) og utga en biografi om faren (Egil) i 2006.
Referanser
- ^ Physicists: Biographical Dictionary[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Egil Andersen Hylleraas Til Ca. 1920: Andersen, Norsk biografisk leksikon ID Egil_A_Hylleraas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 22. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Egil A. Hylleraas i Norsk biografisk leksikon.
- ^ 2nd Session of the European Council for Nuclear Research : Minutes of the session. CERN. 15. oktober 1952.
Litteratur
- Inger Hylleraas Bø (2006), Gjetergutten som dro ut i verden
- Hallstein Høgåsen, anmeldelse av Inger Hylleraas Bøs biografi «Gjetergutten som dro ut i verden» i Fra Fysikkens Verden nr 4, 2006.
