Østerdalen prosti
Østerdalen prosti (Østerdalen Provsti) var et tjenestedistrikt (prosti) opprinnelig i Oslo bispedømme, fra 1864 i det nye Hamar bispedømme i Den norske kirke og omfattet menighetene i Østerdalen fra Elverum og nordover, i Hedmark. Prostiet ble 1868 delt i Søndre og Nordre Østerdal prosti.
Historikk
Prostiet ble opprettet ved kgl.res. av 12. oktober 1759, ved delingen av Hedemarken og Østerdalen prosti i Hedemarken og Østerdalen prostier.[1] Ved kgl.res. av 30. november 1867 ble så Østerdalens og Solør og Odalen prosti delt i Søndre Østerdalen og Nordre Østerdalen prostier, gjeldende fra 1. januar 1868.[2]
Prestegjeld i Østerdalen prosti
- Elverum
- Tryssild (utskilt fra Elverum i 1780)
- Aamodt
- Reendahlen
- Tønsæt
- Lille-Elvedalen (utskilt fra Tynset 1. januar 1863, Øvre Folldal samtidig overført til Dovre prestegjeld)
- Tolgen
- Qveckne
Referanser
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1842. s. 282.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. xx#: Grøndahl. 1868. s. 1867 241.
Kilder
Autoritetsdata
